Hva ser vi i dine øyne?


Hva ser vi i dine øyne?

Les her om øyets anatomi

Øyet er et svært avansert organ. Her finner vi millioner av nervereseptorer og sanseceller. Det er egentlig helt fantastisk hvordan synet vårt fungerer!

Ytterst har vi vårt gode immunsystem: øyelokk og øyevipper. Disse hindrer bakterier og fremmedlegemer i å komme inn på øyet samtidig som øyelokkene sørger for at øyet holder seg fuktig.

Så kommer tårefilmen vår. Denne smører overflaten av øyet og skyller vekk rusk og bakterier. Tårefilmen består av tre lag: mucinlaget: ligger nærmest hornhinnen og binder vannet i lag 2 til selve øyet. Vannlaget: inneholder næringsstoffer og har rensende effekt på bakterier og rusk. Og til slutt Lipidlaget (fettstoffer) som skal hindre vannet i å fordampe. Lipidlaget produseres i de små kjertlene som ligger i øyelokkene våre og har åpninger på det vi kaller "våtkanten". Les mer under "Tørre Øyne" om dette.

Under tårefilmen kommer da øyets vindu; hornhinnen. Hornhinnen skal være blank og fin som et helt gullende rent vindu. Hos mange av oss er den litt asymmetrisk og da kan vi kalle det "skjeve hornhinner". Dette er vanlig og kan fint korrigeres med briller eller kontaktlinser.

Iris (eller regnbuehinnen) er den som gir oss øyefargen vår. Ikke bare er den utrolig vakker å se på i mikroskop, men den filtrerer lyset som kommer inn til øyet. Dette gjør den ved å endre størrelsen på pupillen som er åpningen i iris og vil da variere etter lyset rundt oss. Pupillestørrelsen reguleres ved hjelp av en muskel tilhørende det autonome nervesystem og er derfor ikke viljestyrt. 

Bak pupillen ligger øyelinsen. Linsens oppgave er å sørge for et skarpt bilde til netthinnen vår. Denne er som en innebygd autozoom i øyet. I det perfekte øyet skal linsen være lang og avslappet når vi ser på lang avstand og når vi ser på nært (bok, telefon, PC o.l.) må linsen krumme seg sammen og bli tykkere på midten slik at lyset brytes kraftigere. Til dette har vi også muskler som ikke er viljestyrte men bare jobber uten at vi tenker over det. Hver dag! Når vi har blitt 40-45 år gamle vil denne funksjonen begynne å avta. Vi trenger da lesebriller for å gjøre jobben som linsen har gjort tidligere.

Glasslegemet (vitreous) er en jevn og klar geleaktig masse som fyller øyeeplet. Hovedfunksjonen er å holde et visst trykk i øyet, slik at det holder sin fasong, og holde netthinnen på plass mot øyeeplet. Denne geleen vil etter hvert danne små samlinger av kollagenfibre og vi vil oppdage at det kommer små uklarheter i synsfeltet. Vi kaller det gjerne "fluer i synsfeltet". Dette skjer hos alle i løpet av livet. Men dersom du plutselig oppdager mange nye slike fluer i løpet av kort tid, og kanskje har sett lysglimt i synsfeltet ditt, da skal du ringe optikeren eller øyelegen du går til. Dette kan potensielt føre til rifter og hull i netthinnen som må behandles for å unngå netthinneløsning.

Netthinnen (retina) ligger da som en tapet på innsiden av øyet og her finnes det ca 130 millioner fotoreseptorer (synsceller) i hver netthinne. Vi har flest staver som gir oss mørke- og orienteringssyn mens ca 6 millioner er tapper som gir oss detaljesyn. Tappene er hovedsaklig plassert i skarpsynsområdet som vi kaller macula. 

Når det kommer lys inn til netthinnen skapes en kjemisk reaksjon i fotoreseptorene som via nervefibre gir signal til hjernen om hva vi ser. Dette er et så fint sammensatt system at det kan være vanskelig å begripe.

Netthinnen får næring fra blodårer som sirkulerer i årehinnen (choroidea). Vi får næring til netthinnen gjennom friskt blod i arteriene og avfall fra reseptorene transporteres bort i venene.

Synsnerven kaller vi ofte for "Den Blinde Flekk". I dette punktet samles alle nervefibre fra netthinnen og går som en ledning bak til hjernen med all informasjon fra øyet. Her har vi altså ingen fotoreseptorer og kan derfor ikke se med akkurat dette området. 

Det var svært kort om øyet og dets bestanddeler. Som du forstår så er et øye mye mer enn bare to kuler fremst i hodet. Jo mer man lærer om øyet jo mer fasinert blir man av av kompleksiteten og hvilket fantastisk organ dette er!

Her finner du mer informasjon om øyet:

NHI: https://nhi.no/kroppen-var/organer/oyet/

Store medisinske leksikon: https://sml.snl.no/%C3%B8ynene

Video om Øyets anatomi: https://www.youtube.com/watch?v=J_rlHsGh21k

Musklene som styrer øyebevegelser er ikke nevnt og heller ikke nervebanen fra øyet og bak til hjernens synssenter. Her finner man selvfølgelig også systemer som er viktige for vårt syn og daglige funksjon.